Stiftelsen Horisont i 2004
– og framover.

Ordet ”Horisont” betyr ”synsrand”. Globaliseringen har gitt oss en ny synsrand. Den har også ført til at man søker resultater i større grad enn prosesser.

Stiftelsen Horisont i 2004
– og framover.

Ordet ”Horisont” betyr ”synsrand”. Globaliseringen har gitt oss en ny synsrand. Den har også ført til at man søker resultater i større grad enn prosesser.

I etableringen av Horisont ligger en kritikk av den eksisterende kulturpolitikk. Arbeidet blir dermed nødt til å være kommenterende til svekkelsen av prosesselementet som ligger i kulturforvaltning. Dette prosessorienterte elementet kom uvanlig sterkt inn i bildet helt fra starten av for Horisont. Verken i 2002 eller 2003 kunne man på noen måte forutsi hvor man ville være på slutten av 2004.  Det vil ikke være feil å bruke et ord som ”dramatisk” om Horisonts virksomheten i de fem korte årene stiftelsen har eksistert.

Som en del av forarbeidet til Horisont ble det i 1998 foretatt en reise til England for å studere hvordan minoritetskulturene og deres kunstuttrykk utfolder seg der. På det tidspunktet var Horisont mer et ønske enn konkrete planer. Intensjonen bak initiativet fra Norsk kulturråd var å få minoriteters kunst og kultur fram i offentligheten. Erfaringene fra England hjalp til å finne ut  hvilken form arbeidet måtte ta i Norge. I England er forskjellige minoriteter eller ”communities” så store, og har arbeidet så mange år for å bygge samfunnet, at de simpelthen kan feire seg selv. I Norge måtte det skje i samspill med majoritetskulturen. Dette la grunnlaget for målsettingene som ble formulert da Horisont fikk organisasjon og vedtekter på plass i 2000.

I denne fasen forsto man at å bringe fram minoritetskulturene til det øvrige samfunn ikke kan skilles fra å øke minoritetenes deltakelse i kulturlivet generelt. Med andre ord, i selve etableringsfasen gikk man inn i en prosess for å utvide opprinnelig målsetning. Gjennom den første mini-Mela i 2001 – Mela betyr “møteplass” – lærte man at Vaterland i Oslo, der den fant sted, ikke var det rette stedet for en slik festival, særlig når man skulle unngå etnifisering av arbeidet. En befaring i forkant av Mela 2002 hadde som formål å finne en offentlig arena der man kunne skape møteplass mellom minoriteter og majoriteten. Det viste seg igjen som et viktig skritt videre i konkretisering av målet med arbeidet. Etter forskjellige innspill, særlig fra styremedlem Peter Butenschøn, kom man til at Rådhusplassen var best egnet.

Festivalen skulle være en kulturmønstring i likhet med Mela-festivalene i England eller Sør-Asia. Imidlertid skulle Mela i Norge naturligvis også være noe nytt, både visjonært og praktisk.

Kulturutveksling

I forkant av Mela 2002 begynte visjonene og strategiene bedre å komme på plass: Målet er å øke minoriteters deltakelse i norsk kulturliv og synliggjøre deres kunst og kultur og bygge kulturell møteplass. Kulturutveksling måtte derfor bli et nytt moment i arbeidet. Samtidig visste man at kulturutveksling i dag ikke skjer på likeverdig grunnlag, særlig med landene i sør. Nye metoder for kulturutveksling måtte dermed bli en del av Horisonts målsetting. Denne tanken førte videre til at man bør velge utveksling med de landene der de største minoritetene i Norge kommer fra, for at Horisonts arbeid skulle bli anskueliggjort. En kunne heller ikke satse på sporadisk utveksling. Det ble derfor bestemt at det største minoritetslandet, Pakistan, skulle være i fokus under festivalen i 2002.

Mela 2002 ble på mange måter en skjellsettende opplevelse for Horisont selv, og utløste en rekke nye prosesser. Festivalen inkluderte både norske og pakistanske kunstnere, uten at de gikk inn i et naturlig samspill seg imellom. Mange gav uttrykk for begeistring over samspillet mellom Ustad Fateh Ali Khan og Jan Gabarek som avsluttet åpningsseremonien. Dette initiativet var tatt av kunstnerne selv. Horisont hjalp kun til med å videreføre samarbeidet. Det ble klart at senere Melaer måtte satse langt sterkere på samspill og samproduksjoner.  

I denne forstand ble Mela 2004 noe helt nytt. Dette året viste man resultater av prosesser og tenkning med bakgrunn i Mela 2002, og ikke minst av arbeid med andre prosjekter av mindre størrelse i 2003. Det ledet til nye og spennende kunstneriske bidrag. En  erfarte også at det ikke er nok å prioritere prosesser, men at det er like viktig å ha en tett oppfølging underveis – noe man forsåvidt godt vet, men sjelden setter av tid og ressurser til. Graden av oppfølging av de enkelte prosjekter varierte. Horisont fulgte i større grad opp det kunstnerisk samarbeidet mellom vokalist Sher Miandad Khan og Transjoik-ensemblet, enn f.eks. samarbeidet mellom saksofonisten Trygve Seim og sangeren Shafqat Ali Khan. Resultatene viser forskjellene, noe som får konsekvenser for arbeidet videre.

Som kjent ble Mela i 2002 evaluert av professor Odd-Are Berkaak (last ned i PDF format). Dokumentet ”And the twain shall meet...” ble noe mer enn en vanlig evaluering. Berkaaks analytiske blikk var viktig for Horisont. Stiftelsen ble konfrontert med svakheter, men evalueringen hjalp også til med å gjøre målsettingene tydligere. Horisont ble mer bevisst sin rolle – som man i stor grad hadde tatt på seg uten å være klar over omfanget av ansvaret.

I en skarp observasjon står det i evalueringen: ”Mela var på den måten konfrontert med kulturoversettelsens problemer helt fra starten av... Hvis to kunsteriske partnere har et puritansk ønske om å vise frem sin tradisjon i ’ren form’, vanskeliggjøres en felles opplevelse...”

Horisont har vært klar over at kulturoversettelse medfører at hvis man virkelig skal fornye kulturutvekslingen, særlig med landene i sør, er man nødt til å gi bedre rom og muligheter til at kunstnere kan få ”oversatt” hverandre. Fra 2005 er det derfor trolig bedre at festivalen finner sted hvert annet år – men like viktig, om ikke viktigere, blir de mellomliggende år der samarbeid og samproduksjoner mellom kunstnere initieres, utvikles og følges opp. Under gjennomføringen av prosjektet ”Faste i øst og vest” i mars forsøkte Horisont å komme nærmere målet. I en lederkommentar på side to med tittel Kunst som møteplass skriver Dagbladet 10. mars 2004 følgende: ”Lei av frasene om flerkulturelt felleskap? Oppsøk stiftelsen Horisonts arrangementer.” Som kommentar til forestillingen sies det videre: ”Tross latente spenninger og motsetninger mellom innslagene ble det ingen mosaikk. Horisont... lot dem gli over i hverandre og skapte et helhetlig bilde – som viser mulighetene og storheten i det moderne flerkuturelle Norge.”

Råd og veiledning – også internasjonalt

Det lå en automatikk i å la minoriteter presentere egen kunst og kultur, og i at Mela skal inspirere og få enkelte til å bli mer interessert i kunst og kultur. De typer av henvendelser, forespørsler og oppgaver som Horisont har hatt mellom 2002 og 2004 viser dette. Folk henvender seg med behov for å vite mer om støtteordninger, spørre om råd og veiledning om hvordan en kan synliggjøre sin egen kunst, formidling av kunstnere, hvordan et arrangement kan organiseres, osv. De fleste henvendelser i 2004 har hatt å gjøre med formidling, slik at norske og utenlandske kunstnere skulle kunne fremføre arbeid sammen. Dette er ganske sikkert foranlediget av den oppfatningen mange mennesker har fått av Horisonts virksomhet gjennom Mela-festivalene.

FN-organisasjonen Habitats verdenskonferanse ble avholdt i Barcelona i september. Etter at Mela 2004 var presentert på internasjonale TV-kanaler ble Horisont kontaktet av FN og fikk i oppdrag å: a) vise Horisonts prosjekt ”Reclaiming Public Spaces: Mainstreaming Minorities”, og b) legge til rette et samarbeid mellom norske hiphopere og hiphopere fra Afrika og Amerika. Nok en gang viser det seg at dette er en ny prosess som Horisont har gått inn i. Et vellykket resultat av dette arbeidet betyr at Horisont også vil delta på Habitats neste verdenskonferanse i Vancouver i 2006.

Utveksling og deltakelse bringer naturligvis inn spørsmål om kompetanseutvikling og styrking av kunstneriske ressurser. I løpet av 2004 har råd og veiledning, formidling og kompetanseheving blitt en del av Horisonts virke. Heldigvis har en rekke kunnskapsrike personer meldt seg for å bistå i arbeidet. Prioritering av denne delen av virksomheten vil til berike innholdet i Melaene fremover og bringe Horisont nærmere sin målsetning.

Mela, utstilling, seminarer

Utgangspunktet var at Mela skulle være den viktigste satsingen i 2004. Inspirasjon fra Id-konserten i fjor førte imidlertid til at man gikk inn for å bygge videre på idéen bak prosjektet ”Faste i øst og vest.” Her fikk man utvidet målgruppen til å være norsk-pakistansk-iransk. Arbeidet med å ”samkjøre” kunstnere med forskjellige bakgrunn fikk også utvikle seg videre. Under planleggingen av innholdet i Melaene har man gradvis økt programmet til å inkludere flere andre land enn under Mela 2002. Lokale utøvere, både med majoritets- og minoritetsbakgrunn, har fått større plass i programmet.

Man inkluderte også flere såkalte ”headlinere” som trakk mye oppmerksomhet, som Jawad Ahmad og Humera Arshad. Man kan merke seg at Horisont gjorde det helt klart overfor artistene at playback-løsninger var uakseptable. Horisont  ønsket å ha live-ensembler på Rådhusplassen.

Sikkerheten og logistikken har vært tilfredstillende, men må forbredes ytterligere i 2005. Uten at det er mulig å gå inn i detaljer her, foregår det en kontinuerlig vurdering av hvilke programelementer som fungerte bra og hvilke som ikke var i overensstemmelse med Horisonts målsetninger.

En programserie som tidligere er påbegynt, ”Kunst og det hellige”, har som ett av innslagene en fotoutstilling om hverdagslivet i den islamske verden. Arbeidet med utstillingen ble påbegynt tidlig i 2003, da fotografen Peter Sanders besøkte Oslo og Horisont innledet samtaler med NSB. Arbeidet med å få til en utstilling i samsvar med Horisonts målsettinger tok over et år før alle involverte sa seg fornøyd.  Utstillingen fikk navnet ”LikUlik” og skal utfordre våre forestillinger om kulturelle identiteter. Det var en forutsetning at den skulle være av høy kvalitet, ha et utvalg av bilder som har referanse til hvordan den islamske verden oppfattes i Norge, samt være et møtepunkt på en offentlig arena – noe Oslo S i høyeste grad var. Tekstene til utstillingen er skrevet av to forfattere, en med minoritetsbakgrunn og en med majoritetsbakgrunn.

Åtti tusen mennesker passerer gjennom Oslo S daglig, men Horisont har ikke hatt ressurser til å kartegge det daglige besøket på utstillingen. Imidlertid er tilbakemeldingene fra publikum positive og grundige.

LikUlik er nå omgjort til en vandreutstilling og kan brukes i skoler og bibliotekerover hele landet. Dette bidrar til å gjøre Horisonts virksomhet mer bærekraftig.

Noen av prosjektene som ble satt i gang i år løper videre i 2005 og 2006. Dette er seminarserien ”Re-orienting the 21st Century” og en utredning for å samle informasjon om kulturelle forhold i landene i sør samt skaffe seg oversikt over institusjoner og enkeltpersoner man kan benytte i forbindelse med kulturutveksling. Dette har sammenheng med at Horisont utvider sin virksomhet fra norsk-pakistansk kultursamarbeid til å omfatte en rekke land. Utstillingen ”LikUlik” er et eksempel på et arrangement som hadde et annet publikum som målgruppe og tok i bruk et offentlig rom av en annen karakter enn Mela-festivalen. Det krever også deltakelse i andre nettverk enn hva som tidligere har vært tilfelle.
 
Gjennom seminarerien ”Re-Orienting the 21st Century” ønsker Horisont å se nærmere på noen internasjonale temaer som er aktuelle ved starten av det nye hundreåret. Temaene er blant andre: Individuelle og kollektive identiteter, islam og Vesten, nye røster i islam, Nord/Sør og ny verdensorden, språkets rolle i identitetsbygging, majoritetens og minoriteters forhold (kjønn, rase, etnisitet, religion o.a) Alle disse temaene ser ut til å få en stadig større plass i den internasjonale debatten. 

Horisonts virksomhet i 2005 og fremover

Samarbeid
Horisont vil i 2005  videreutvikle samarbeidet med andre institusjoner. Stiftelsen er i dag en del av European Mela Network, EMN, og  European Network of Festivals. På initiativ fra Norges utenriksstasjon i Islamabad har Horisont inngått en treårig samarbeidsavtale med Rafi Peer Theatre i Pakistan. Lignende avtaler med Sri Lanka og andre land forventes å komme på plass.

Samproduksjoner
En økende del av Horisonts virksomhet baserer seg på samproduksjoner mellom kunstnere bosatt i Norge og i utlandet. Resultat av disse samproduksjoner er fremført under Mela og i andre sammenhenger, i tillegg til at de legger grunnlag for langsiktig samarbeid kunstnere imellom.  Våren 2006 igangsettes samproduksjoner og nettverk som er nødvendig for å sikre grunnarbeid for Mela-festivalen i 2007. Dette året feirer flere nasjoner i Afrika selvstendighetsjubileum. I denne forbindelse bør Horisont benytte 2006 til å påbegynne samarbeid med kunstintitusjoner i noen utvalgte land i Afrika (i tillegg til Asia og Latin-Amerika), og benytte de opparbeidede nettverk for å skape nye kontakter mellom enkelt-artister og institusjoner.  

Stavanger-regionen – europeisk kulturhovedstad i 2008

Det er inngått en intensjonsavtale mellom Horisont og Sølvberget kulturhus i Stavanger for prosjektet ”Arts of Hospitality” og en del andre elementer for å synliggjøre kulturelt mangfold som en del av programmet for 2008.

Bærekraft

Etter fem års arbeid er det et paradoks at organsasjonsstrukturen i Horisont er godt fungerende, mens man neppe kan si at Horisont som sådan er en bæekraftig organisasjon. Gjennom disse årene har man opparbeidet arbeidsrutiner og rollefordeling, man har styrket og fornyet kompetansen bl.a. om gjennomføringen av store utendørsarrangementer, foruten å ha etablert flere nye og nødvendige nettverk uten at driften av Horisont på noe måte er sikret.

For å kunne opprettholde en kontinuerlig drift er Horisont avhengig av å ha et sekretariat med personale i de viktigste funksjoner. I en høring i forbindelse med statsbudsjettet ble dette punktet lagt fram for Stortingets kulturkomité. Dette førte ikke til noen øyeblikkelige tilleggsbevilgninger, men komitéens flertall gikk inn for en merknad som peker på alvoret i
situasjonen. Den lyder som følger:

”Komiteens flertall, alle unntatt medlemmer fra Fremskrittspartiet, vil understreke viktigheten av at den kulturaktivitet som springer ut fra innvandrergruppene er viktig å stimulere. Flertallet mener det er nødvendig å utvikle arenaer der utøvere fra innvandrermiljøene på egne premisser kan møte norske utøvere og et tradisjonelt norsk publikum. Flertallet vil i denne sammenheng trekke frem deltakere i G5-gruppen, Horisont, Nordic Black Theatre, Cosmopolite, Center for Afrikansk Kunstformidling, og Samspill, som viktige og banebrytende aktører. Flertallet vil understreke viktigheten av at disse virksomheter er sikret et økonomisk fundament i årene som kommer. ”

Det post-koloniale fundament
 
Hvis Horisont som prosjekt betraktet skal kunne kalle seg post-kolonialt, må likeverdighetselementet i fremtiden stå enda sterkere i fokus enn i dag. Riktignok har dette elementet vært sentralt fra starten av, men manglende ressurser har av og til ført til at målsettinger har måttet vike for praktiske grep, for i det hele tatt å kunne gjennomføre prosjekter. Mye tyder imidlertid på at de bevilgende myndigheter er på glid mot en større forståelse av viktigheten av det tverr- og flerkulturelle arbeidet Horisont gjør.