 Akim el Sikameya Da han var åtte begynte Akim på Nassim el Andalous, den velkjente Arabisk-Andalusiske musikkskolen, og gikk der i 14 år. Samtidig gikk han på Montesquieu Secondary school, hvor han begynte i skolebandet (rektoren var en stor beundrer av musikk). Akims barndom og tenår dreide seg mye om Arabisk-Andalusisk musikk.
På den tiden ble en annen type musikk populær i Oran; Rai, som er i ferd med å bli den mest berømte Arabiske musikken i Vesten. Den Algierske ungdommen var i fyr og flamme av Khaled, Cheba, Fadela og Cheb Mami, og deres uimotståelige talent. Men lederne av den Algierske nasjonen, som stadig var i utvikling, hadde for det meste satset på den Arabisk-Muslimske identiteten til å bygge opp landets kulturliv. De glemte den historiske menneskelige og religiøse smeltedigelen og promoterte Arabisk-Andalusisk musikk til nasjonalklassisk status så mye at de yngre generasjoner valgte å snu ryggen til den. Det var ingen enkel sak for Akim å overbevise vennene sine om skjønnheten i hans sofistikerte gamle kunst. I 1990 klarte han uansett å starte et band som sammen med ham tilpasset og moderniserte Arabisk-Andalusiske nubaer, og la til flamenco gitar og piano for å lage sanger. I mellomtiden studerte han på universitetet for å bli elektronikkingeniør. Fire år senere, i 1994, forlot Akim Oran og flyttet til Marseille (Frankrike), hvor han tok mastergrad i markedsføring, samtidig som han fortsatte sin fremgang innen musikk. Så valgte han, til sin families store forundring, å bli profesjonell sanger under navnet Akim El Sikameya; ”sika” og ”meya” er to av de mest spilte Arabisk-Andalusike nubaene. Han entret musikkbransjen, holdt konserter og ble kjent for sin myke og fine stemme som uttrykker dyphet og ”alegria” glede så bra. I 1999 spilte han inn sitt første album ”Atifa-Oumi” (Natt og Dag). Etter utgivelsen av albumet dro han på verdensturne, og varmet opp for stjerner som Khaled, Cheb Mami, Willy De Ville, Les Négresses Vertes, Natacha Atlas, Cesaria Evora og Noa, for å nevne noen. Han fikk mer og mer selvtillit på scenen. Han ble svært godt mottatt på Womad Festivalen i Las Palmas, Madrid, Reading og Singapore, og ble invitert på verdensturne. Hans andre CD, Aïni, ble utgitt i 2005. |
