Mela 2010
Melafestivalen 2010 finner sted helgen 6. til 8. august. I tre dager i august forvandles Rådhusplassen i Oslo til et hav av lyd, lukter, smak og synsinntrykk, i en unik, internasjonal feiring av kultur og kreativitet. Mela er først og fremst en festival for hele familien, og en gratis folkefest hvor alle er invitert!
|
|
De store og de små - Khalid Salimi, leder, Stiftelsen Horisont |
|
|
 Bystyre i Oslo foreslå nedskjæring på 2010 budsjett på flere virksomheter bl.a. BLÅ Kulturnytt i NRK P2 ønsket en debatt mellom Rikskonsertenes Tom Gravli og meg om forholdet mellom Rikskonsertene og Oslo World Music Festival. Grunnen var at Rikskonsertene er fullfinansiert av staten, samtidig som de søker penger fra Oslo kommune. Dagsavisen har fulgt opp debatten, og jeg gjorde det klart at jeg setter stor pris både på Rikskonsertenes omfattende og viktige virksomhet og Oslo World Music Festival. Men det er noen prinsipielle spørsmål knyttet til en riksinstitusjon og deres egen festival. Det er bakgrunnen for mitt innlegg i Dagsavisen i dag, 16. november. Det følger her:
En statlig institusjons søking etter økonomiske midler fra en kommunal instans kan være problematisk når også lokale og mindre tiltak har behov for de samme midlene. Dette er intensjonen for debatten jeg har tatt til orde for både i NRK og her i Dagsavisen i det siste.
Publikum har hatt stor glede av store artister under Oslo World Music Festival. Imidlertid må det være lov å spørre om det er riktig at Rikskonsertene – som i år mottar 160 mill. kr. over statsbudsjettet – også søker midler fra Oslo kommune. Dette i konkurranse med Middelalderfestivalen, African History Week, Film fra Sør, Sigøynerfestivalen, Skeive filmer m.fl.
Som kommentar på min invitt til debatt, sier Rikskonsertenes direktør Åse Kleveland til Dagsavisen (6. nov.): «Det skapes et slags skille mellom det statlige og det frie kulturlivet. I en tid da festivalene har betydelig statlig finansiering er det vanskelig å se store prinsipielle forskjeller». Men er alle aktører like sterke med henblikk på ressurstilgangen? Det er de ikke.
De institusjonene som er fullfinansiert av staten, eller aktører med knutepunktstatus, som undertegnede representerer, er på den ene siden, mens de som drifter med mindre støtte og større usikkerhet, er på den andre. De sistnevnte, eller de som i det hele tatt ønsker å ha offentlig støtte, må i hvert fall få mulighet til å kjempe i fred om midlene som fins. Videre er det viktig at et statlig organ ser behov for å ta initiativ der det er mangel på forsøksvirksomhet. Noe helt annet er hvordan en slik virksomhet skal eies, driftes og ikke minst hvordan den forholde seg til det frie kulturliv.
Stortingsmeldingen «Kultur i tiden» ble lagt fram i 1991 av daværende kulturminister Åse Kleveland. Meldingen ble et viktig styringsverktøy i rollefordelingen mellom statlige – og ikke-statlige aktører. Til tross for omfattende endringer siden 1991 har regjeringen fulgt opp prinsippene som ble fastsatt den gang. I meldingen heter det bl.a.: «I et slikt perspektiv er det av avgjørende betydning å se de statlige, de lokale og regionale bevilgninger i sammenheng og sørge for at de styringsredskaper og virkemidler myndighetene har, fungerer best mulig, samtidig som man sikrer en klar ansvarsfordeling.»
Det er med utgangspunkt i dette jeg syns det er et poeng å ta Rikskonsertenes rolle opp til diskusjon.
|
|
|
|
|