Khalid Salimi

Inkluderende. Kulturstrategien ønskes å være inkluderende. Det kan være en god idé. I tillegg bør en strategi være kunstfaglig fremtidsrettet, konsekvent og konkret.

Kvalitet og mangfold

"Som landets hovedstad har Oslo nasjonale vertskapsfunksjoner og et særlig ansvar å føre en inkluderende (. . .) kulturpolitikk kjennertegnet av kvalitet, tradisjon og mangfold". Slik ble kulturstrategien introdusert da byrådet la den frem for en tid siden.

Satsing innenfor og rundt de seks forskjellige områdene som foreslås kan gi grunnlag for en helhetlig tenkning. Det er da vesentlig at man også har en strategi som ser sammenheng og forhold disse imellom. For eksempel hvordan prioriteringer av kulturarven kan gå hånd i hånd med moderne kulturformidling.

Internasjonal og nasjonal

Raskt, med en rivende utvikling i kommunikasjonsteknologi, innvandring og tilflytting av befolkning fra hele landet, er Oslo blitt ikke bare en mer internasjonal, men også en mer nasjonal by. Det er ikke ofte man treffer et menneske i hovedstaden som har Oslo-bakgrunn fra mer enn tre generasjoner tilbake.

Dette faktum har stor betydning for byens kulturarv slik den er blitt i dag. Samtidig er det blitt større romslighet for å respektere ens tilknytning til både Oslo og den enkeltes opprinnelsessted gjennom aksept for dialekter og andre væremåter. En anerkjennelse av denne utviklingen vil styrke kolossalt befolkningens kulturelle identitet som medborger. Kulturstrategiens kapittel om kulturarv er det rette sted for å gi denne anerkjennelse.

I dag har Oslo vennskapsavtale med flere byer, som Shanghai og St. Petersburg. I nyere tider har en stor del av byens befolkning fått et forhold til flere andre byer. Det vil være styrkende for en felles identitet å inkludere vennskapsavtaler med byer som Istanbul, Marrakech og Lahore.

Ordet "mangfoldig" borte

Ansvarsfordeling på kulturfeltet mellom hovedstaden og staten, eller de nasjonale kulturinstitusjoner som Kulturrådet, har vært en utfordring. Her kreves oppmerksomhet og en langsiktig samarbeidsmodell.

Kulturstrategien har rom og behov for å være mer konkret. Innledningen med mål og rammer fungerer som visjoner og mål, for eksempel forekommer ordet "mangfold" eller "mangfoldig" flere ganger i de innledende kapitlene. Når det kommer til de seks strategiområdene med forslag til mål og tiltak, er dette demonstrativt fraværende.

Byrådet kan også bli mer konsekvent ved å gi alle de seks satsingsområdene i planen lik behandling. Når det kommer til satsinger for å styrke formidling av tradisjoner og mangfold, lar byrådet være å foreslå tiltak overhodet, i motsetning til de andre områdene.

De demografiske endringer hovedstaden har gått igjennom de siste få tiår, er omfattende. Dette bør få plass i Oslos kulturstrategi. For å ta et eksempel: Over 35 % av barna i grunnskolen i Oslo har minoritetsbakgrunn. I deler av byen er dette tallet langt høyere. Hvorfor tar ikke byrådet opp hvordan offentlig finansierte kulturtilbud i høyere grad kan reflektere dette forholdet? Planen omtaler jo både Oslo Musikk- og Kulturskole og Den kulturelle skolesekken. Konkret bør strategien foreslå virkemidler som forandrer brukergrunnlaget for disse tilbudene.

Konkrete virkemidler

Dette illustrerer at dersom man ønsker å være både fremtidsorientert og inkluderende, kommer man ingen vei uten å diskutere helt konkrete virkemidler, som å øremerke midler som forvaltes av kommunen i forbindelse med Den kulturelle skolesekken, gjennom å samarbeide med virksomheter med forankring i minoritetsmiljøene, og gjennom aktivt å rekruttere utøvere, produsenter, pedagoger og beslutningstagere inn i fora der kulturpolitikken i denne byen utøves i praksis.