 Bystyre i Oslo foreslå nedskjæring på 2010 budsjett på flere virksomheter bl.a. BLÅ
En statlig institusjons søking etter økonomiske midler fra en kommunal instans kan være problematisk når også lokale og mindre tiltak har behov for de samme midlene. Dette er intensjonen for debatten jeg har tatt til orde for både i NRK og her i Dagsavisen i det siste.
Publikum har hatt stor glede av store artister under Oslo World Music Festival. Imidlertid må det være lov å spørre om det er riktig at Rikskonsertene – som i år mottar 160 mill. kr. over statsbudsjettet – også søker midler fra Oslo kommune. Dette i konkurranse med Middelalderfestivalen, African History Week, Film fra Sør, Sigøynerfestivalen, Skeive filmer m.fl.
Som kommentar på min invitt til debatt, sier Rikskonsertenes direktør Åse Kleveland til Dagsavisen (6. nov.): «Det skapes et slags skille mellom det statlige og det frie kulturlivet. I en tid da festivalene har betydelig statlig finansiering er det vanskelig å se store prinsipielle forskjeller». Men er alle aktører like sterke med henblikk på ressurstilgangen? Det er de ikke.
De institusjonene som er fullfinansiert av staten, eller aktører med knutepunktstatus, som undertegnede representerer, er på den ene siden, mens de som drifter med mindre støtte og større usikkerhet, er på den andre. De sistnevnte, eller de som i det hele tatt ønsker å ha offentlig støtte, må i hvert fall få mulighet til å kjempe i fred om midlene som fins. Videre er det viktig at et statlig organ ser behov for å ta initiativ der det er mangel på forsøksvirksomhet. Noe helt annet er hvordan en slik virksomhet skal eies, driftes og ikke minst hvordan den forholde seg til det frie kulturliv.
Stortingsmeldingen «Kultur i tiden» ble lagt fram i 1991 av daværende kulturminister Åse Kleveland. Meldingen ble et viktig styringsverktøy i rollefordelingen mellom statlige – og ikke-statlige aktører. Til tross for omfattende endringer siden 1991 har regjeringen fulgt opp prinsippene som ble fastsatt den gang. I meldingen heter det bl.a.: «I et slikt perspektiv er det av avgjørende betydning å se de statlige, de lokale og regionale bevilgninger i sammenheng og sørge for at de styringsredskaper og virkemidler myndighetene har, fungerer best mulig, samtidig som man sikrer en klar ansvarsfordeling.»
Det er med utgangspunkt i dette jeg syns det er et poeng å ta Rikskonsertenes rolle opp til diskusjon.
|
|
Rikskonsertene har gjort en formidabel innsats i å fremme verdensmusikk i ett par ti år, også ved å etablere Oslo World Music Festival (OWMF). Kulturlandskapet har endret seg siden den gangen. Det vil gi festivalen en mer dynamisk framtid hvis den løsriver seg fra Rikskonsertene. Utviklingen på feltet gjør det ikke lenger nødvendig at staten skal stå som arrangør av en slik festival. Slik la Khalid Salimi fram sin mening i NRK Kulturnytt i dag i en debatt med Tom Gravli fra Rikskonsertene og Sigbjørn Nedland fra NRK.
I dag er OWMF er en kommersiell suksess med et flott program, samtidig konkurrerer den med flere små og viktige aktører, ikke bare for artister men også for sponsormidler og offentlig støtte. Et nærliggende eksempel er Ultima Festivalen som ble etablert på nittitallet under verdensmusikk dagene, arrangert av Rikskonsertene.
En statlig institusjon som Rikskonsertene tar initiativ på et kulturfelt som tidligere hadde åpenbare mangler, var et viktig tiltak. At festivalen skal være en selvstendig aktør vil åpne muligheter for samarbeid med andre aktører for å styrke verdensmusikk som sådan. Rikskonsertenes opparbeidet kompetanse, nettverk og erfaringer vil komme festivalen og andre på musikkfeltet tilgode, også i fremtiden mener Salimi.
|
|
|
|
<< Start < Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 Neste > Slutt >>
|
| Resultat 12 - 23 av 89 |
